Bare Bjørn!, 13.10.2010
 Bare Bjørn!
«Alle» kjenner ho Gufrid, men Bjørn, hvor mange kjenner ham? Mannen ser fremdeles på seg selv som lillehamring. selv om han (ifølge eget utsagn) har utvandret til Moelv. Og sine barnesko, de trødde han i Rolf Lundesvei på Søre Ål.
Tekst og foto:
Bente Unosen Sveinungsen
Hvor gammel er du Bjørn?
- Vel, jeg er født i 1966, så da er jeg vel 43 da. Eller 44 kanskje.
Hvor bor du nå?
- For 5 år siden flyttet jeg til Moelv, men det er viktig å få med at jeg ikke er derifra. Jeg er en lillehamring som har utvandra til Moelv.
Og du har blitt tatt godt i mot?
- Ja da. Alle naboene mine er så greie så. Kanskje litt redd meg innimellom. Men stort sett så går det bra.
Du tuller nå?
- He he. Ja. Vi trives skikkelig godt på Moelv.
Hvem er vi?
- Det er kona mi Gry, 5 unger og jeg.
5 unger?
- Ja de er det meste dyrebare vi har. 2+2+1. Altså 2 hver fra før og ei bitte-lita ei sammen. Nå har jeg gjort mitt synes jeg.
Det er latter og moro fra morgen til kveld hjemme hos dere kan jeg tenke meg?
- Det er nok det de fleste tror. Men neeeiii. Det er ikke det. Vi har det nok som alle andre vanlig familier. Litt hektisk i en ellers så travel hverdag.
Det blir en hektisk tid framover også?
- Ja, først drar jeg og noen til fra "Kvakne" på Rakafiskfestivalen i Fagernes første helgen i november. Her blir det show i JutulLavvu, og dans og musikk med med bla. Lillebror Vassaasen og Vandrarne.
Så blir det julebord?
- Da blir det Dinner & show med Gufrid og Vazelina Bilopphøggers på Radisson Blu Lillehammer Hotel. Det skal være den siste helgen i november og den første i desember. Mulig at det blir en helg til også - hvis det går bra.
- Det har ikke vært noen tradisjon for slike juleshow her i distriktet. Men jeg kjørte buss i mange år, og frakta haugevis med folk til Oslo. Mange var fulle da de gikk på bussen og enda fullere når de gikk av. Og hvor de hadde vært, det husket de ikke. Det blir litt enklere når man kan ta seg et "stuttreist" julebord. Hvis man husker omtrent 70 prosent av det man har vært med på, så er det svært det også..
Hva går showet ut på?
- Det er et show som skal være etter julebordet. Hva det skal gå ut på har vi ikke helt klart for oss enda, men plutselig så dukker vi opp.
- Dette gleder jeg meg til. Jeg har jo drevet litt i skyggen av alle disse proffene i alle år. Av alle ting, så traff jeg Eldar på Elgfestivalen på Dokka i fjor. Der ble vi stående på samme scene. Jeg spurte om han hadde lyst til å være med på Rakfiskfestivalen, noe han hadde. Etter det har vi hatt noen show sammen. Bl.a. i Maihaugsalen. Full sal, to ganger på en kveld. Det er det ikke mange andre som har gjort. Det vart jo kjempesuksess for å si det pent.
For du har jo stort sett holdt på alene?
- Ja, men det er skikkelig artig å ha noen å spille på lag sammen med. Vi har til og med øvd i hopes. Det er det verste av alt. Jeg som aldri har øvd.
Åssen gikk det da?
- Ikke så veldig bra. Jeg har allerede fått mye kjeft av Vågan.
Fordi?
- Jeg ikke kan teksta. Jeg har svart belte i jukselapper.
Men du klarer deg fint uten manus også du har jeg hørt?
- Det er jo slik jeg har drevet i alle år. Jeg har nok litt i overkant utvikla fantasi. Jeg har i alle år tatt ting der og da. For å skrive ned et manus og "der skal folk glise" har ikke vært meg. Jeg har prøvd det en gang, men det stemte ikke med kladden, så det slutta jeg fort med. Jeg har jo støtt syntes at det er morsomt å få folk til å glise.
Grei jobb å ha?
- Veldig. Men jeg er ikke alltid like morsom. Hjemme kan jeg være som alle andre. Stort sett blid, men også sur og grinete. Det greieste er å være seg sjøl har jeg funnet ut.
Og folk ler?
- Det er jo greit å vite litt om bakgrunnen til de som kommer.
Og din egen bakgrunn?
- Jeg startet arbeidskarrieren min på Mythens Mek på Søre Ål. Så skulle jeg i militæret, og ble sendt norover til Jørstadmoen. Jeg var skikkelig langt unna, til min mors store fortvilelse, da sønnen kom hjem og skulle ligge over. Etter militæret fortsatte jeg innen det mekaniske. Men så kom de store nedgangstider, og jeg begynte å kjøre buss. Dette var rett før OL, og Trollparken hadde veldig mange gjester. Det var alle hovedsponsorene som kom med sine gjester, for å peke på at hvor de forskjellige anleggene skulle ligge. Og bunaden min hadde jeg med i bagen. Det var noen som hadde sett meg før, og oppfordret meg til å ha på bunaden for å få folk til å glise. Det var på den tiden det virkelig startet. Dette var i 1992.
Bunaden fikk han av farmor.
- Farmor var forholdsvis grov som Kleivenslekta ellers. Søstrene mine hadde fått bunad av farmor. Men jeg hadde sett min far i denne bunaden. Han hadde gått på torader-kurs, og kunne én sang. Denne dagen hadde han nok drukket seg til litt mot, og kom "vasanes" ute i en åker et sted i Ringsaker, i bunaden til farmor. Det var da jeg så a Gufrid for første gang. Så jeg spurte farmor om jeg fikk låne bunaden hennes. Bare ta den, sa hun, for jeg vet å du skal bruke den til. Det var egentlig far min som konverterte meg til å bli slik damegreie. Skaptranvesitt fra Søre Ål.
I fars fotspor!
- Du kan vel si at jeg har fulgt han far i tykt og tynt, ler Bjørn. Han var først Gufrid før meg. Han har jobba i brannvesenet og det har også jeg. Men etterhvert så tok Gufrid mer og mer over. Takket være Hans Kristian Medlien fra Lucky Næroset. Det var han som fikk meg skikkelig i gang, og tok meg inn i truppen sin. Jeg søkte permisjon fra brannvesen og fikk innvilget et år. Det var for 8 år siden.
Go'arta humor!
- Jeg liker ikke å såre noen. Jeg vil at folk skal le og kose seg. Det har vært stille en gang. Jeg skulle til et rakfisklag oppe i Sælehuset. Denne karen hadde brukt meg flere ganger tidligere. Jeg pleier som regel å undersøke hva slags folk som kommer på forhånd. Men ettersom denne karen hadde brukt meg så mye, så regnet jeg med at det var samme "ulla" som kom denne gangen også. Jeg kom opp i huset, og Gufrid hoia ut som ho pleier. Folk satt bare å smile litt høflig. Jeg holdt på lenge, men det var ikke reaksjon i noen, unntatt han som hadde hyra meg. Han holdt på å skratte i hjel seg. Før jeg gikk lurte jeg på hva slags folk han hadde der denne dagen.
"Å, visste du ikke at det var svensker som var her i dag du da"
|
|
|
|
| |
Spikjiflæsk!
|
|
|
|
Åssen har det gått med skinka i år tru, nå når været har vært så kaldt og rått? For er det ein ting som smake i sommervarmen, så er det nettopp spikjiflæsk. Gjerne ei som er godt salta og pepra. Akkurat passe mør, uten å bli for tørr eill trå. Og i så tynne skiver som det går ann å få. Som søill sammen med flattbrød og mjølk. Eill litt godt å drekke teill. Like så godt som ei kald ei, synes e det er med iskaldt vatn frå springen. Akkurat nå litt klora. Men det går så bra så. I går starta Litteraturfestivalen. Ein ting e må få med, er lansering av boka til Stig Werner Moe "Gay Kids - kule barn som også finnes". Den tia er kryssa av. Fredag kl. 10. Ellers så må e innrømme at festivalen ikke har klart å fange min oppmerksomhet. Ikke i år eill. Leser du dette, så sitter du med det festivalfrie magasinet i hånden. Les og nyt, alldeles gratis!
Bente.
|
|
|
|
Storgata 94, 2615 Lillehammer
90 84 00 53
