Magasinet tester Volvo V60 Summum DRIVe, 16.09.2011

Ekte glede! Etter alle problemene svenskene har hatt med bl.a SAAB og kongehuset det siste årene, skulle man nesten tro at de sliter - i allefall med bilproduksjonen sin. Men slik er det slettes ikke. Kongen besitter fremdeles sin gyldne trone, og gylden ser også Volvos fremtid ut.
TEKST OG FOTO: BENTE UNOSEN SVEINUNGSEN Lillehammer Magasinet Det var på 80-tallet jeg dro til Lena på Toten, for å kjøpe min første og til nå, eneste Volvo. Det var en flott, lyseblå og nesten rustfri Volvo Amazon. Og da den ikke kostet mer enn et par tusen, syntes jeg at det var et skikkelig godt kjøp. Etter å ha skiftet en haug med gummipakninger (for det kunne jeg gjøre selv, hos Levi i hallen på Shell), satt inn høyttalere, kassettspiller, og Vazelinas "Slitin i knea"-stickers i bakvinduet, var Amazonen og jeg klar for ragging rundt i byen og mang en sen kveld utenfor Mobil. Vi hadde mange artige stunder, Amazonen og jeg. Men mye har forandret seg siden den gang. Bilene har blitt mindre og mer kompakte. Det er snart ikke igjen noen som bruker 98 oktan bensin. For i dag er det sikkerhet og miljø produsentene fokuserer på. Og sikkerheten har Volvo alltid vært opptatt av.
For det er alt du ikke merker når du setter deg inn for å kjøre, som gjør Volvo. Alle timene som har gått med for å teste sikkerhet til fører og passasjerer. Her har Volvo vært markeds-ener i mange år. Men der tyskere og asiater fokuserte på design og former, var Volvo fremdeles firkanta og trauste. Uten at de solgte noe mindre for det, for Volvo var fremdeles på toppen. Særlig etter at de fikk status i US. Men etter at de fikk pakket sikkerhet inn i et flott design, og ble mer miljøbevisste, har de tyske stasjonsvognene fått hard konkurranse. For lovordene haglet da V60 ble introdusert (ifølge Volvo selv) som verdens mest sporty, sexy og dynamiske Sportswagon.

DRIVe Vår testbil, Volvo V60 Summum med en 115 hk dieselmotor, oppleves til tross for liten motor, som sportslig samtidig som den er kompakt og lett å kjøre. Dette er en bil med lave utslipp og start/stopp-teknologi med Volvos nye DRIVe drivstoffbesparende teknologi. Det tar ikke lang tid før du føler at dette er bilen for deg. Du blir veldig fort vant til å kjøre den. Bilen er lettkjørt og ligger godt på veien. Selv om 115 hk ikke høres mye ut, så er det godt nok drag i bilen. Den er ikke superrask i lyskryss, men det trenger man heller ikke når fartgrensen er 30 km i timen. Og ved neste kryss så stopper motoren helt. Til du setter den i gir igjen. Snedig sak som faktisk fungerer.
Oversiktlig. Man har fremdeles god oversikt fra førersetet. Det eneste som trekker litt ned er at stolpene bak skjermer mye når man skal rygge. Men med ryggesensorer (som i vår testbil) var det ikke noe problem. Men uten sensorer må man øve seg litt, slik at man vet hvor mye man har å gå på. Dette gjelder særlig når det skal lukeparkeres. Men med litt øvelse, så går også dette som en lek. For det er en lekende lett bil å kjøre. Den nye midtkonsollen (som nå er lik i alle Volvoer) har enkle og greie, kompakte og brukervennlige funksjoner. Førersetet er godt å sitte i. vi blir fort enige om at det rett og slett er laget for å kjøre langt. Man har god støtte i ryggen og det er mange innstillinger både opp, ned, forover og bakover. Rattet kan justere opp og ned, og her finnes også styringsmuligheter for å endre og justerer kommandosystemet med radio, telefon og mange andre personlige innstillinger. Det er ikke stille i bilen til tross for at Volvo ikke har plastikkdeler som gnisser eller lager lyder. Men det er ikke støy, heller umiskjennelige og velkjente godlyder fra en Volvo.
I midten foran er kupeen delt med to koppholdere som kan skjules med et rulledeksel. Oppbevaring, USB og AUX finnes under midtarmlenet. Dette armlenet synes jeg burde vært litt lengre, slik at man hadde støtte når man skulle gire. Men feller man toppen av armelenet bakover, så blir det et praktisk bord for baksetepassasjerene.
Sikkerhet er som sagt viktig hos Volvo. I tillegg til kollisjonsputer foran og på sidene, har bilen City Safety som standard. Dvs at kjører du under 30 km i timen, og det kommer en hindring foran deg, feks. en bil som stopper, så vil bilen automatisk klargjøre bremsene slik at de reagerer raskere på din respons. For bremser du ikke, så vil bilen stenge gasspådraget for å reduserere virkningen av et sammenstøt. Om dette virket? Vel, det prøvde vi ikke. Det viktigste er vel å stole på seg selv, og kjøre etter forholdene. Og skulle man ønske enda mer sikkerhet, så kan Driver support-pakken bestilles. Da vil man feks få Adaptiv Cruise-kontroll i alle hastigheter, kollisjonsvarsling med full autobrems og fotgjengervarsling osv.. Fotgjengervarsling virker bare i dagslys - under 35 km/t. Den aktiveres hvis en fotgjenger plutselig dukker opp foran bilen, eller en bil plutselig stopper opp. Da vil føreren høre en alarm og det kommer et blinkende rødt varsellys på frontruten. Men alt dette er ekstra. Stoler du på deg selv som bilfører, så klarer du deg lenge med standardpakken.
Ytelse. Volvo V60 Summum hadde en ytelse og drivkraft som var forventet av en bil med 115 hk., 4-sylindret DRIVe 1,6 liters turbodiesel. Den hadde en 6-trinns manuell girkasse som var lett og presis i giringen. Men litt uvant var det å ligge i 4. gir opp Jørstadhøgda på 1200 o/m. For det var det bilens DRIVe-teknologi anbefalte. Og fulgte man pilanvisningene på speedometeret, så kjørte man økonomisk og med lave CO2-utslipp. Så på blandet kjøring kan man fint komme under halvliteren på mila, og miljøklassen? Euro 5 selvfølgelig!
Volvo V60 Summum DRIVe med 115 hk turbodieselmotor koster kr 374 901, og med fabrikkmontert utstyr og reg.omkostninger er bilen oppe i 411.101 kroner.
Konklusjon: Volvo V60 Summum DRIVe er en flott og elegant bil som fint kan måle seg med sine tyske konkurrenter i Sports-wagon-klassen. Selv uten alt man kan kjøpe av fabrikk-montert ekstrautstyr, er den med sine kjøreegenskaper helt i toppklassen. Og når vi ikke finner noe å utsette på bilen, bortsett fra bagasjeplassen så kan den like godt få terningkast 5!
|
|
|
|
| |
Spikjiflæsk!
|
|
|
|
Åssen har det gått med skinka i år tru, nå når været har vært så kaldt og rått? For er det ein ting som smake i sommervarmen, så er det nettopp spikjiflæsk. Gjerne ei som er godt salta og pepra. Akkurat passe mør, uten å bli for tørr eill trå. Og i så tynne skiver som det går ann å få. Som søill sammen med flattbrød og mjølk. Eill litt godt å drekke teill. Like så godt som ei kald ei, synes e det er med iskaldt vatn frå springen. Akkurat nå litt klora. Men det går så bra så. I går starta Litteraturfestivalen. Ein ting e må få med, er lansering av boka til Stig Werner Moe "Gay Kids - kule barn som også finnes". Den tia er kryssa av. Fredag kl. 10. Ellers så må e innrømme at festivalen ikke har klart å fange min oppmerksomhet. Ikke i år eill. Leser du dette, så sitter du med det festivalfrie magasinet i hånden. Les og nyt, alldeles gratis!
Bente.
|
|
|
|