TATOVERING!, 15.10.2009
TA2 Lillehammer
Nytt tatoveringsstudio åpnet i Lillehammer 28. september!
DET Å VÆRE TATOVERT ER NOK NOE MANGE FREMDELES FORBINDER MED HARDBARKA KRIMINELLE MOTORSYKKELGJENGER OG SJØMENN. SELV OM DET DET FRA 80-TALLET HAR BLITT LITT MER AKSEPTERT BLANT FOLK. SÆRLIG ETTER AT DISCOVERY CHANNEL BEGYNTE Å SENDE TVPROGRAMMENE OM MIAMI INK.
- JEG MÅ NOK INNRØMME at Kat von D har vært en stor inspiratorkilde da jeg besluttet å begynne for meg selv, forteller Terje Leistad Heggvik (26). Hennes suksess i et mannsdominert felt er inspirerende, selv i en stressbetont hverdag. Jeg ser jo at jenter har noe her å gjøre. Derfor fikk jeg Christine Rødahl (24) til å starte hos meg som lærling. Men forskjellen på å komme hit til oss og Miami INK er at man slipper å betale 100 dollar i påmeldingsgebyr, sier han og ler. Uansett om man blir med i programmet eller ei. Pluss at man selv må betale for den tatoveringen man velger. Hele tv-programmet er regisert. De som tatoveres på tv er plukket ut av et castingbyrå, etter å ha sendt inn en eller annen tårevåt historie om en død bror, en bortkommen hund, eller at de har en eller annen sykdom. Men det er kanskje slik det må være for å lage god tv?
SÅ DU HAR IKKE SÅ MANGE AV DISSE HER PÅ LILLEHAMMER SOM KOMMER INN MED TILSVARENDE HISTORIER?
- Nei nei, sier Terje og ler. Det er faktisk ikke slik i det virkelige liv. De fleste som kommer til oss ønsker å ha en flott tatovering. Men det er ikke slik at de vet eksakt hva de vil ha. Oftest så setter vi oss ned og tegner og planlegger, slik at de får en egen og tilpasset tatovering. Da har vi en fornøyd kunde. Men våre kunder blir jo også inspirert av å se på tv, så det er jo klart at kommer noen innom og vil ha noe personlig, som et stort bilde av bikkja eller broren sin over hele ryggen, så lager vi selvfølgelig det.
MANDAG DEN 28. SEPTEMBER åpnet Terje dørene til sitt nye studio i Storgata 32. Fredagen før hadde han en heidundrende åpningsfest med rød løper, flotte glamourjenter og champagne, med dertil høy partyfaktor. Akkurat slik en ekte tatovør bør gjøre!
TERJE ER OPPVOKST PÅ HITRA i en familie med lange sjømannstradisjoner, og har av den grunn fått historier om sjømenn og tatoveringer inn med morsmelka. Terje skulle egentlig ha vært utdannet kokk, men etter å brent fingrene sine litt for mange ganger, forsatte han med det han egentlig brant for. Nemlig tegning og tatovering. Noe han har gjort siden han var 16 år. De siste årene har han leid en stol borte hos Tatoo World.
- Når noen av de gamle sjømennene viste meg tatoveringene sine, så fortalte de også om de som hadde laget dem Derfor kan jeg i dag skille de forskjellige artistene fra hverandre. Det er moro å se de gamles tatoveringer. En tatovering er et lite kunstverk laget av en ekte kunstner, den gang som i dag. For å bli en god tatovør må man være ekstremt flink til å tegne, og ikke minst stø på hånden.
OG TERJE VISSTE AT CHRISTINE VAR FLINK TIL Å TEGNE, EKSTREMT FLINK. SÅ HAN SPURTE, OG HUN SA JA!
- Vi har kjent hverandre i mange år, forteller hun. Og han vet jo at jeg alltid har vært opptatt av å tegne. Jeg synes også at jeg mestrer tatoveringen bra, men som lærling skal jeg alltid ha Terje med meg når jeg jobber. Foreløpig så holder jeg meg til enkle basis-tegninger. Store portretter er enda for vanskelig og krevende.
- Hun er kjempeflink, repliserer Terje. Hvis ikke så hadde jeg ikke spurt henne. Christine er ei dyktig jente. Hun lar seg ikke stresse, men beholder roen. Noe som er viktig overfor kundene. De skal føle seg trygge på at tatoveringen blir så bra som de håper – eller kanskje bedre. Her finnes det ikke rom for å feile.
INGEN NYMOTENS GREIE. Tatovering er en permanent tegning som lages ved å legge pigment inn under huden, og det har vært en del av den eurasiske kultur helt siden den yngre steinalder. Det er funnet kinesiske mumier datert til det andre århundre før Kristus med tatoveringer. Og det er funnet rester etter Japanske tatoveringer som de mener må ha vært laget titusener av år tilbake. Mange andre kulturer har hatt egne tatoveringstradisjoner, fra å gni aske inn i åpne sår til å prikke tegn inn med nåler - nesten som i dag.
SOM LYKKE ELLER STRAFF. Tatoveringer er brukt i både krig og kjærlighet. Det er brukt til fremskaffe lykke for bæreren, eller som straff for en ugjerning. Vi kjenner alle til sjebnen de jødiske fangene under 2. verdenskrig som fikk tatovert straffenummeret sitt på underarmen.
 STIAN HAUGEN (19) FRA VINSTRA har valgt å tatovere navnet sitt på underarmen. Ideen fikk han av en kompis.
- Jeg syntes at tatoveringen til Benjamin var så kul, at jeg måtte få navnet mitt tatovert på underarmen jeg også. Det er ikke første gang jeg tatoverer meg, sier han. Får liksom dilla. Når man har en så må man bare fortsette. Så det er nok ikke siste gangen jeg er her, sier han og prøver å smile. Og så har jeg bestemt meg for at den dagen jeg får barn, så skal jeg tatovere inn deres navn. Det er pappa som har vært min største inspirator. Etter at han var på sjøen i 13 år og flere ganger i Libanon, så har han mange tatoveringer derfra.
GJØR DET VONDT STIAN?
- Nei, ikke vondt. Det er mer irriterende, sier han med tårer i øynene!
STIAN BLIR TATOVERT AV VESKO (39). Han kommer fra Bulgaria, og har tatovert i 8 år, og er i følge Terje en råflink tatovør.
|
|
|
|
| |
Herlig, høsten har ankommet!
|
|
|
|
Vi har vel ikke vært beriket med den beste sommeren, men alt i alt så må vi vel si oss fornøyde. Eller? Jeg må si at jeg skvatt litt da jeg våkna her i midten av juli og så at gradestokken var faretruende nær minusgrade-siden.
Da er det nesten bedre nå. For vi kan kalle denne tiden høst. Nå kan vi kle på oss, og være fornøyde med det. I motsetning til tidligere i sommer da vi egentlig skulle ha spradet rundt i bikini og shorts. Vel. Været blir vi aldri fornøyde med. Enten så er det for varmt, for kaldt eller for vått.
Og vått skal det bli til helgen. Ikke mye herlig for de rundt 25.000 syklistene som skal over fjellet. Ei heller for apparatet som tar i mot de nede ved Kristin- og Håkons Hall. I fjor var det skikkelig møkkete rundt og inne i hallen. Og da snakker vi møkk. Det er ikke bedre rundt om i hagene til de som bor nærme hallene heller. Hvert år har de måtte jage bort mennesker som har tatt seg til rette og gjort sitt fornødne under epletreet eller ripsbærbusken. For må man, så må man.
Men for å snakke om litt mer trivielle ting, så har vi i denne utgaven med gode tips for nyankomne studenter. Her kan de lese om hvor viktig det er å ikke bli værende i en boble i de tre årene de skal gå på skole her, men komme seg ut. Finne en ekstrajobb. Oppsøke det byen og distriktet har å tilby. Både sommer som vinter.
Vi har også i dette magasinet fokusert litt ekstra på den gravide. Hva hun kan spise. Og det viser seg å være ganske mye mer enn man tror. Blåmuggost feks. Det eneste man må gjøre er å varmebehandle den før den kan spises. Og har du ønsker om å se litt sprek ut med stor mage, så er ikke det noe problem. Og er du i tvil om hva du kan bruke, spør i butikken. De hjelper deg gjerne.
Så da sier jeg bare: Nyt tiden og kos deg. Og lykke til alle de som skal over fjellet!
Bente.
|
|
|
|
Storgata 94, 2615 Lillehammer
90 84 00 53
