Vi fant igjen:

STEIN J. BJØRGE

SIVIL STATUS:
GIFT MED EN VAKKER KVINNE SOM HETER LIV.
VI HAR TO BARN. TIRIL (8) OG JONATAN (10)

STILLING:
FOTOGRAF I AFTENPOSTEN




FØDT NÅR OG HVOR?
Født 8-9-1965 i Oslo- Vi bodde på Hovedøya i Oslofjorden og jeg ble hentet av politibåten halvveis ute.. Resten kom ut av mamma Ella etter blålys transport til Kvinneklinikken, som på den tiden var storkens hovedbase for nye Osloborgere.

HVOR VOKSTE DU OPP?
Hadde 3 år på Bygdøy skole før jeg ble tvangstransportert til pappa Oddbjørns hjembygd Øyer. Den gang en bygd med gran og furu. En sint shäferhund som passet Texaco stasjonen. Samvirkelag og samfunnshuset. Lyn Gordon i sorthvitt på kino og bønder som spredte møkk 1.mai.. Vi flyttet inn i nytt hus i Lyngveien 37 på Granrudmoen i mulighetenes dal.. Hadde en tøff tid med å bli akseptert med Oslo-dialekt. Mang en slåsskamp med bønder og lokale helter som knapt hadde sett lengre enn dørstokken. Men gikk meg inn i bygdekulturen, leste ut det lokale biblioteket og fikk mitt godkjentdiplom etter 10 års tjeneste for skolekorpset. Hadde en sportslig opptur som yngstemann på Øyers herrelag i håndball som den gang vant serien i 4 divisjon, med en kvisete meg som sisteskanse. Det stoppet der. Neste sesong var vi for få til å stille lag.
Og kvisene var borte.
Fant meg en ny plass. Denne gangen også bakerst. Bassrekka i Salt Ten-sing. Vi var en håndfull håpefulle gutter, samkjørte i humor og i ettertid evigvarende vennskap. Gamlebanken var stedet. Vi dro sjelden ut på byen.. Vi hadde. 60 vakre jenter foran oss. Sangen var ikke så viktig.

BARNE- OG UNGDOMS-SKOLEN – HVOR GIKK DU?
Fikk med meg slutten av barneskolen på Solvang (skiutleie i dag) og Øyer Ungdomsskole..
Ble hjemsendt fra leirskolen i 8 klasse etter å ha klatret inn til jentene. Uskyldig moro fikk store konsekvenser. Livet og tidsregningen på mitt liv startet vel først når jeg begynte på Gymnaset på Lillehammer. Nye venner og mer takhøyde gjorde tre år i OL byen til en fin og hyggelig start på voksenlivet.

FORTELL LITT OM OPPVEKSTEN DIN. VAR DU SØT OG SNIlL, ELLER EN LITEN GANGSTER SOM MORA DI HADDE LYST TIL Å KASTE UT AV VINDUET? Har vel alltid vært sett på som en snill og grei gutt av foreldrene mine. Hadde vel mine episoder med tøys og tull men jeg var vel som folk flest, nysgjerrig på livet og klar for det meste. Følte ikke at jeg skilte meg så voldsomt ut. Men var ikke den som fikk de gode vennene i Øyer. Søkte mot Lillehammer men slet med transporten mellom bygd og by når mørket senket seg i 25 stive minusgrader, og veien hjem var 14 km lang. Har hatt mang en prat på tomannshånd med både elg og rev langs E6 i vinterkulden på vei hjem fra fest og moro. Moped - førerkort og brodernes VW boble løste transport-problemene etter hvert.

NÅR FLYTTET DU FRA DISTRIKTET, OG HVOR BOR DU I DAG? Etter Gymnastiden. Russ 1984 og x antall halve vørterkaker fra bakeren ved Søndre Park, var det to år i Kristiansand på mediehøyskolen med Radio og TV-studier.
Den utsatte førstegangstjenesten ble deretter gjort unna i Oslo som presseoffiser etterfulgt av et par år i NRK som journalist. Fotografering hadde jeg holdt på med siden jeg kjøpte mitt første kamera for hardt opptjente midler fra jobben som altmuligmann på Hunderfossen Camping. Nåløyet til de 12 studieplassene ved Norsk Pressefotografskole i Fredrikstad var trangt, men jeg fikk to fine år i plankebyen med bilder i fokus og startet raskt som frilanser i Aftenposten. Fikk fast jobb etter hvert, og OL på Lillehammer dro meg tilbake til byen for et år og et mesterskap. Ellers har Oslo vært base i mellom studiene. Jeg bor i dag på Bekkestua rett utenfor Oslo- og ja, her heies det på Stabæk.

HVA JOBBER DU MED NÅ? Jeg er i dag fotojournalist i Aftenposten. Avisen har brakt meg rundt i verden på alle mulige oppdrag. Jeg har ligget i skyttergravene rundt Sarajevo. Gravd opp likhauger i Rwanda. Felt tårer over skuddskadde barn i Gaza. Slukket branner i Australia. Smuglet over grensen til Burma av gerilja soldater. Sett en orkans ødeleggelser i New Orléans. Badet med hellige menn i Ganges. Fotografert statsoverhoder, popstjerner og kongelige på de underligste steder.. Jeg har opplevd det meste av elendighet. Men også sett masse positive sider av vår rare verden. Vi journalister har en tendens til å bli dradd mot de negative og kritiske sidene av livet. Men i hovedsak er denne jobben hyggelig og positiv.. Jeg møter masse fine mennesker som alle har en historie å fortelle. Min jobb er å formidle. En visuell stemning, et nyhetspoeng eller dokumentere en hendelse. Jeg vet nesten aldri hva dagen vil bringe. Hver dag er like spennende og utfordrede. De siste fire årene har jeg hatt den visuelle jobben med å starte opp igjen A-magasinet som bladets eneste faste fotograf. Nå går bladet på skinner og jeg er tilbake igjen på nyhetsjakt for avisen.

HVA HADDE DU GJORT HVIS DU IKKE HADDE JOBBET SOM FOTOGRAF?  Jeg sier alltid på gråværsdager at nå starter jeg pølsebod! Men det har blitt med trusselen. Bak skyene er livet blått og fint. Og jeg tror ikke pølsekarrieren ville ha endt opp som noe stor suksess.
Jeg hadde et veivalg etter gymnaset. Kom inn på hjelpe-pleierutdanningen på Dovre (av alle steder) og var langt nede på ventelisten til journalistutdanning i Kristiansand. Et personlig og noe pågående oppmøte hos skolens rektor på Sørlandet gjorde utslaget. Veien mot et eller annet innen journalistikk startet da.

HAR DU EN LIDENSKAP DU BRENNER SKIKKELIG FOR? Politisk står jeg nøytralt. Må nesten det for å holde på den objektive ryggraden som journalist. Jeg er svak for "underdogs" og de sårbare som trenger hjelp. Tror ikke min jobb er å redde verden. Men jeg kan gi noen redigerte blikk i retningen av det jeg synes er viktig. Sette en dagsorden. Fortelle, vise bilder av de som ikke har det like bra som oss. Overgrep fra myndigheter eller maktpersoner. Vi har det godt i Norge. Alt for godt. Ordet "raus" er nesten borte. Tror vi bør bli flinkere til å bry oss om hverandre. Bra for en selv og ikke minst betydningsfullt for andre.

HVA ER DET SISTE DU SKREV PÅ SMS? Hjemme med syke barn! Til sjefene i blekka. Virkeligheten ute er nærmest hjemme. Har det som alle andre foreldre med alle gjøremål som hører med. Prøver å begrense reisevirksomheten i avisen for å følge med på oppveksten til barna. Finanskrise-spøkelse har satt nye rammer og det går lengre i mellom de lange reisene. Men jeg trives hjemme med hus, hage og familiære gjøremål.

KJØRER DU BIL? I stillingsinstruksen min står det at jeg må til enhver tid ha bil tilgjengelig. Så ja, det blir mye bilkjøring. Med åpent kontorlandskap på jobb er det fint å ha eget rullende kontor. Elsker lange turer alene med lydbok og kaffe.

HVA SYNES DU OM AT DET NÅ HAR BLITT BOMAVGIFTER PÅ E6 MELLOM OSLO OG LILLEHAMMER? De som klager får kjøre Gjøvik (rv4) i stedet. Den veien er like bra, mer og se på og til tider like rask. Jeg velger oftest den veien når jeg kjører hjemover mot regionen.
Alt koster. Jeg kjører daglig igjennom fire bommer på vei til og fra jobb, og har vent meg til regningen som kommer.

HAR DU TRO PÅ BARACK OBAMA? Han er mann med visjoner og jeg har tro på at han kan bidra med noe positivt.
Og for å si de slik. Alt er bedre enn hans forgjenger.

HVA ER YNDLINGSPLAGGET DITT? Nå på vinteren er det en stor parkas. Dunjakke med store lommer til foto-ting & tang. Den kan jeg slenge på meg utenpå en t-skjorte og med Sorell-støvler på beina kan jeg ta bilder i 25 minus uten å fryse. Ellers er bunaden min fra Gudbrandsdalen noe jeg er stolt av.

HAR DU KJÆRESTE: JA det har jeg. . Om man kan kalle sin kone det. Vet at slengbetegnelsen er kjærring i Sørdalen, men jeg kaller min beste halvdel for kjæresten min fremdeles. Hun svarer i hvert fall når jeg sier det til henne!

RØYKER DU? Jeg har aldri greid å inhalere. Prøvde meg som piperøyker for å holde myggen unna på fisketurer, men fant ut at myggnett var likegreit. Sleit med å holde dampen oppe.

ER DU Å FINNE PÅ EN FANCY CAFÉ, HVOR DU VIRKELIG NYTER LIVET, DRIKKER EN GOD KOPP KAFFE OG LESER DEN SISTE NETTUTGAVEN AV GD? ELLER ER DU NATTENS BARON? KUN UTE ETTER MIDNATT? Nattelivet er det dårlig med. Trives best i venners selskap og går sjelden på byen. Men en lørdag formiddag på kafé med ferske helgeaviser. Helst alle sammen - en sterk dobbel Americano, da kan jeg sitte i timevis. Løper nok ellers, så jeg savner mer av dette.

KOMMER DU NOENSINNE TIL Å FLYTTE TILBAKE TIL DISTRIKTET? Jeg har det fint med å komme på besøk til Lillehammer hvor min bror bor, og til Øyer der foreldrene mine fremdeles holder hus. Trives nok best i hovedstaden hvor jeg har sjøen på ene siden og marka på andre siden. Samt alt hva en kan tenke seg av tilbud. Jeg setter mer pris på naturen i og rundt Øyer enn jeg gjorde som liten. Hele familien står på ski, og Hafjell besøkes flittig på vinterstid og i ferier. Jeg tar meg av og til en avstikker til fjells om sommeren alene for å lete etter bestefars hemmelige fiskeplasser, og rydde opp på innsiden... Flytte tilbake skal jeg nok ikke gjøre.

Men man skal aldri si aldri!